Fagskolen er ikke problemet
– den kan være ingrediensen som mangler

Rune Valaker skriver i sin kommentar at «Å etablere en egen dedikert skole utenfor yrkesskolerammene for disse to fagene fremstår som helt urealistisk. Det vil ikke skje, og det er heller ikke behov for det. Og hvem i all verden skal være lærere på denne skolen?»

Her mener jeg det er behov for nyansering.

Høyere yrkesfaglig utdanning

Fagskolen er en del av det offentlige utdanningssystemet i Norge, regulert gjennom fagskoleloven. En fagskoleutdanning bygger på videregående opplæring, altså fag- eller svennebrev, og er et fullverdig, erfaringsbasert alternativ til universitets- og høyskoleutdanning kalt høyere yrkesfaglig utdanning.

Fagskolen er altså ikke én skole, og må ikke forveksles med yrkesfaglige utdanningsprogram på videregående skole. Vi har 12 fylkeskommunale fagskoler i tillegg til noen titalls private og enkelte statlige i Norge. I fjor var det over 33.000 aktive fagskolestudenter på landsbasis fordelt på en lang rekke fagskolestudier i mange ulike bransjer.

Fagskolestudier utvikles med utgangspunkt i arbeidslivets kompetansebehov, og i tett samarbeid med bransjene selv.

Spesialisering i baker- og konditorfaget ble utviklet med midler fra bransjeprogrammet for mat- og drikkevareindustrien, der BKLF og NNN var initiativtakere. Fagskolen Viken fikk oppdraget med å utvikle og gjennomføre studiet.

Dette er Norges første fagskoletilbud særlig rettet mot bakere og konditorer.

Trenger vi fagskolen?

Mitt klare svar er ja, og det er flere grunner til det.

De siste ti årene har om lag 1000 personer fullført yrkesfaglig utdanning med svennebrev i baker- eller konditorfaget. Alle disse, i tillegg til tidligere kull med relevant fag- eller svennebrev, er kvalifiserte søkere til fagskolestudiet.

Fagskolestudier synliggjør at yrkesfag ikke er en blindvei. Det stopper ikke nødvendigvis med fag- eller svennebrev. Samtidig vet vi at baker- og konditorbransjen har behov for flere faglærte; rundt 200 per i dag ifølge NAVs bedriftsundersøkelse. Alle tiltak som kan bidra til økt rekruttering og kompetanseutvikling burde derfor heies frem.

NHOs Kompetansebarometer viser dessuten at 64 prosent av bedriftene som svarer, i noen eller stor grad har behov for ansatte med høyere yrkesfaglig utdanning – altså fagskole. Selv om dette ikke er bransjespesifikke tall for baker- og konditorbransjen, synliggjør de et tydelig og økende behov for denne typen utdanning i norsk arbeidsliv.

Nye tilbud krever tid og forankring

Nye fagskolestudier som tilbys kan være krevende å etablere permanent. Det skal jeg være den første til å erkjenne, og det avhenger naturlig nok av hvor stort behovet i bransjen faktisk er. Men jeg tror ikke det handler om manglende vilje, eller forståelse for nytten.

Pilotgjennomføringen er evaluert, og vi har foreslått flere forbedringer som kan gjøre studiet enda mer relevant, attraktivt og lønnsomt for både fagstudenter og arbeidsgivere. Blant annet med en kobling mot Mesterbrevnemnda som gjør at studiet kvalifiserer til mesterbrev om endringene tas inn. Målet er at bedriftene skal oppleve det som verdifullt å «sende av gårde» sine bakere og konditorer på fagskolestudiet, og at kompetansen både kan anvendes og deles internt i bedriftene.

Jeg mener også at studiet må promoteres langt bedre enn i dag, og at informasjonen må treffe potensielle søkere tydeligere om man skal lykkes med å rekruttere et tilstrekkelig antall fagskolestudenter.

Finnes faglærerne?

Igjen: ja.

Baker- og konditorbransjen er full av dedikerte, kompetente fagfolk med imponerende formidlingsevne. Kunnskap har blitt overført fra mester til svenn i hundrevis av år, og fagmiljøet rommer både vilje og evne til å lære bort.

Det er verken realistisk eller nødvendig å finne én faglærer som dekker hele studiet alene. Undervisningen kan, og bør, organiseres gjennom et faglig samspill, med gjesteforelesere og spesialister på ulike områder. Dette gjorde vi i pilotgjennomføringen, og det vil fungere godt også framover.

Studiet er bygget opp etter en praktisk-teoretisk modell, der læringen skal kunne tas direkte i bruk på jobb. I tillegg til spesialiseringen innen blant annet råvarer, prosesser og produktutvikling inneholder studiet et eget emne for ledelse, markedsføring og økonomi. Dette emnet er særlig relevant for dem som driver, eller ønsker å starte, eget bakeri eller konditori.

Jeg heier på bransjen!

Med egen matfaglig bakgrunn, riktignok ikke som baker eller konditor, sitter jeg igjen med stor respekt etter å ha jobbet tett på bransjen i min tid i både BKLF og Fagskolen Viken.

Jeg opplever baker- og konditorbransjen som sammensveiset og raus. Delingskulturen står sterkt, lærebedriftene gjør en uvurderlig innsats med lærlingene sine på vei mot et svennebrev, og det er en stolthet for yrket, håndverket og fagopplæring som er prisverdig. Rett og slett lite som minner om bingo, eller flaks eller uflaks, som Valaker uttaler i sin kommentar.

Jeg mener det er både grunnlag og rom for en fagskoleutdanning i baker- og konditorbransjen i Norge. Til syvende og sist er det opp til bransjen, og svennene selv, om tilbudet blir brukt. Studiet er godkjent til og med skoleåret 2027/2028, og jeg håper det neste år på denne tiden er tilstrekkelig søkning til å videreføre tilbudet.

Jeg jobber fortsatt med rekruttering og kompetanseutvikling til mat-yrkene gjennom Velg Mat-prosjektet, heier på bransjen og på alle gode tiltak som bidrar til en synlig, attraktiv og fremtidsrettet karrierevei for både unge og etablerte bakere og konditorer.