– Dette gjør jeg gjerne igjen

Oddbjørn Roksvaag

REDAKTØR

Den norske konditoren er godt tilbake i hverdagen igjen og sin daglige jobb som fagkonsulent og produktutvikler i Pals. I januar hadde hun noen veldig spesielle dager som dommer i VM-sirkuset i Paris der 10 land møttes for å kjempe om å bli kåret til verdens beste.

– Hvordan vil du oppsummere denne opplevelsen i etterkant? 

– Det var veldig kjekt og veldig lærerikt. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk denne muligheten til å være en av elleve dommere i verdens mest prestisjefylte bakekonkurranse. Det var veldig stas og ikke minst lærerikt å få være med sammen med så mange rutinerte dommere. Det var jo VM! Det var også stort å bare være der i seg selv. Å få være dommer var en veldig spesiell og fin opplevelse, sier Trude Beate Brendehaug til Bakeri.net.

– Du har nå vært både deltaker og dommer i Coupe du Monde de la Boulangerie. Hva er den største forskjellen på å være dommer kontra deltaker?

– Når du står der og skal konkurrere som lag, så er det en mye mer presset situasjon der nervene er i høyspenn. Du skal gjennomføre et program du har øvd på. Som dommer er det en mye roligere atmosfære. Du er i en posisjon der du får observere og plukke opp så mange små detaljer som mulig. Det gjør alle dommerne og i sum får vi med oss ganske mye.

– Hva hadde du fokus på under konkurransen? 

– Det var to juryer i konkurransen, én «tasting» jury og én «working» jury. Som del av «working jury» hadde jeg i oppgave å evaluere alt lagene gjorde og leverte bortsett fra smak, som var «tasting jury» sin oppgave å evaluere. Jeg så etter og evaluerte alt i fra hvordan lagene disponerte tiden sin til kvaliteten på sluttresultatet som ble presentert. Jeg så etter teknikk, kreativitet, håndlag/fingernemhet, nøyaktighet og vanskelighetsgrad på det lagene leverte til hygiene og orden, fokus på svinn og utnyttelse av råvarer, og om de utviste respekt for hverandre, oss som dommere og utstyr.

– Det var også mye fokus på hvordan lagene jobbet sammen som team. Teamwork og kommunikasjon mellom de tre deltakerne, og ikke minst mellom deltakerne og trener, er kjempeviktig. Det var tydelig stor forskjell på lag som hadde en trener som løftet laget frem, kontra de som hadde en trener som kanskje heller bidro til å dra laget ned.

– Hva om Norges lag som tok bronse i 2022 hadde deltatt. Hadde dere hevdet dere i år? 

– Ja, om alle på det norske laget hadde levert feilfritt, så hadde vi hatt en reel sjanse i år også. Frankrike som vant, leverte 100 prosent på alt de leverte. De var i en egen klasse og det var faktisk et stykke prestasjonsmessig ned til Sør-Korea på andreplass og Japan på tredjeplass.

– Var det å være dommer annerledes enn du hadde sett for deg? 

– Det var vel akkurat som forventet og kanskje bedre. President i juryen var en fin og samlende fyr som ga plass til oss alle. Alle ble hørt og sett og alle sin mening betydde noe. Hele dommerpanelet var en veldig inkluderende gjeng.

– Hva har du tatt med deg hjem etter denne opplevelsen? 

– Jeg har tatt med meg veldig mye kunnskap og fine vennskap. Jeg har fått mulighet til å bli kjent med kjempefine folk som har mange år med dømming bak seg og som vet hva som skal til. Det er bare å håpe at jeg får muligheten flere ganger.

– Hva tenker du om at du er tidenes første nordmann som er dommer i konkurransen og også en av ytterst få jenter som har vært i juryen? 

– Det er stort og kjempestas. Det er tydelig at Coupe du Monde jobber med å få flere jenter med i juryene fremover. I år var vi to. Vi ble godt ivaretatt og opplevde at mine meninger betydde like mye som andres.

– Åpner dette noen mue muligheter for deg? 

– Det hadde vært hyggelig om det gjorde det og at det ble lagt merke til. Jeg har alltid sett på det å være dommer som en gjev ting å gjøre. Hvis jeg får muligheten til å være dommer enten i Coupe du Monde eller i en annen sammenheng, så sier jeg gjerne ja, avslutter Trude Beate Brendehaug.