Samarbeider om å produsere klimabrød

De fire selskapene representerer til sammen den største delen av verdikjeden for brød; fra produksjon av mineralgjødsel til dyrking på åkeren, produksjon av mel og kornvarer, og til slutt i form av ferdige produkter som selges til forbrukeren. Havren som inngår i samarbeidet, blir den første kornsorten som får et mellom 25 til 30 prosent lavere karbonavtrykk enn vanlig havre produsert med tradisjonell mineralgjødsel. 

Et steg i riktig retning

Forutsatt gode vekstforhold for havren, tar selskapene sikte på å kunne tilby et sunt, godt og billig brød laget med den nye havren. 

– Endelig kan vi samle majoriteten av verdikjeden for et brød til en felles innsats for å redusere karbonavtrykket på mat, fra jord til bord. Matsystemet står for en tredjedel av de globale utslippene, og det er ikke mulig nå målene i Parisavtalen uten å avkarbonisere matproduksjonen. Med en stadig økende befolkning, må vi produsere mer mat på en mer bærekraftig måte. Dette samarbeidet er et viktig steg i riktig retning, sier Svein Tore Holsether, konsernsjef i Yara. 

Nødvendig med samarbeid

Ole Robert Reitan, administrerende direktør i Reitan Retail, sier Rema 1000 ønsker å gjøre det enklere for kundene å ta gode valg når de handler i butikken, men at de største effektene i klimaarbeidet kun nås dersom man samarbeider på tvers av verdikjedene. 

– Ambisjonen er i første omgang å lage et brød med mindre karbonavtrykk, som skal være både sunt, godt og billig. Det er umulig å lykkes med et slikt prosjekt alene. Vi må samarbeide gjennom hele verdikjeden ved å dele data og kunnskap, og å gjennomføre tiltak som er til det beste for alle. Her samarbeider vi på tvers av verdikjeden og skal benytte norske kvalitetsråvarer fra fremtidsrettede norske bønder. Det synes jeg er veldig gledelig, sier Reitan. 

Forpliktet til utslippskutt

Felleskjøpet eies av 37 500 norske bønder, distribuerer mineralgjødsel til hele det norske landbruket og er markedsregulator på korn. De kjøper og selger korn fra norske bønder og er samtidig en viktig leverandør av teknologi og driftsmidler til landbruket. 

– Nordmenn forventer at norske matvarer er gode og rene, og at matverdikjedene har høy kvalitet i alle ledd. Vi i landbruket har samtidig forpliktet oss til store utslippskutt som en del av landbrukets klimaavtale. Dersom næringen skal lykkes med store klimagasskutt, samtidig som vi øker norsk selvforsyning, er samarbeid mellom aktørene nødvendig. Vi ønsker å ta vår rolle, som representant for den norske bonden, og er åpne for forretningsmodeller og samarbeid som gjør at alle parter er med, sier Svenn Ivar Fure, konsernsjef i Felleskjøpet. 

Redusert karbonavtrykk

Ved å forene aktørene i matvarekjeden, er ambisjonen å redusere kostnadene fra avkarbonisering for bonden og forbrukerne. Norgesmøllene, som står bak merket «Møllerens» og produserer mel, korn, brød og bakeriprodukter, er opptatt av å gi forbrukere muligheten til å ta bevisste, utslippsreduserende valg i butikken. 

– Vi er spente over å jobbe sammen for å få dette brødet ut i butikkhyllene, og snart kan alle som baker selv få muligheten til å velge kornvarer med redusert karbonavtrykk, sier Jan-Eirik Eikeland, administrerende direktør i Norgesmøllene. 

Kan danne en mal

I tillegg til Norges første eksempel på bruken av gjødsel produsert med elektrolyse av vann og fornybar energi, ønsker selskapene å redusere klimaavtrykket i alle ledd av brødproduksjonen. Dette kan inkludere endrede dyrkningsmetoder og presisjonsverktøy for mer nøyaktig bruk av innsatsfaktorer i landbruket, overgang til mer lavutslippstransport, samt metoder for å måle og registrere karbonavtrykket. 

– Dette prosjektet er et godt eksempel på samarbeid for å nå klimamålene, og kan danne en mal for hvordan også andre bedrifter i ulike deler av verdikjeden kan samarbeide, sier Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke 

Sterkt ønske om mer bærekraftig mat i Norge 

I en europeisk undersøkelse gjennomført av IPSOS på veiene av Yara, svarte 65 prosent nordmenn at matprodusenter burde redusere utslippene, og 73 prosent svarte at bønder burde få insentiver til å dyrke mer bærekraftig. Godt over halvparten ønsket seg også tydeligere merking av karbonavtrykket på maten de kjøper. 

Ved å samarbeide på tvers av verdikjeden vil selskapene legge til rette for mer bærekraftig matproduksjon og samtidig fremme norsk kornproduksjon. 

• Yaras mineralgjødsel produsert med elektrolyse av vann og fornybar, kan redusere karbonavtrykket fra havreproduksjon med mellom 25 til 30 prosent, med utgangspunkt i Yaras utregninger
• I motsetning til tradisjonelle metoder som bruker naturgass, skal Yaras gjødsel produseres ved hjelp av fornybar energi og elektrolyse av vann. Resultatet er gjødsel med 70-80 prosent redusert CO2-fotavtrykk, sammenlignet med mineralgjødsel produsert med fossil naturgass. 
• Gjennomsnittlig produseres det 1 155 300 tonn korn i Norge hvert år, hvorav 300 100 tonn er hvete og 244 800 tonn er havre. Norskandelen i hvetemel har de siste 5 årene vært i gjennomsnitt 65 prosent. Trenden er stigende, men varierer mye fra år til år på grunn av værforhold som påvirker om kornet møter kvalifikasjonskravene til matkvalitet. 
• Presisjonsjordbruk bidrar til å redusere klimaavtrykket fra kornproduksjonen. Ved å sikre at gjødsla fordeles etter plantenes behov, uten at det går på bekostning av avling og avlingskvalitet, bidrar det også til bedre produksjonsøkonomi for bonden. 
• Verktøy for å måle karbonavtrykket vil bidra til å øke bevisstheten om klimaavtrykket fra matproduksjon og gi bønder og matprodusenter muligheter til å redusere sitt klimaavtrykk.